Spinalonga, eller “lang ryggrad” som ordet betyr, er en liten øy rett utenfor Kretas nordøstkyst. Forfatteren Victoria Hislop reiste hit da hun jobbet som reisejournalist, og lot seg inspirere av den sanne historien om de spedalske som satt i isolat her i første halvdel av 1900-tallet. Boka ble hennes brakdebut som romanforfatter.
Jeg, en ignorant idiot
-Ingen er så gale etter Spinalonga som nordmenn, kunne guiden min fortelle. Andre nasjonaliteter kommer hit hvis de er på ferie i Agios Nikolaos, mens nordmennene ofte kommer helt fra Chania og Platanias. Det er en reise på drøye tre timer, og vitner om solid, litterær interesse. Jeg kjenner meg stolt som representant for en nasjon av lesehester.
Å trampe i den greske salaten
Men så tramper jeg i den greske salaten. For guiden prater og prater – slik guider ofte gjør. De elsker lyden av sin egen stemme, gjerne på flere språk, og når navnet Dr. Armaur Hansen dukker opp, har jeg glemt å følge med. Alle øynene er på meg, for denne doktoren er norsk, og jeg som for bare fem minutter siden var stolt av å være norsk, bør tydeligvis være enda stoltere nå. Men jeg må bare smile og si som sant er. “Sorry, men jeg har aldri hørt om han.”
Dr. Armaur Hansen
-HVA? Har du ikke hørt om Dr. Armaur Hansen??? Den greske guiden ser på meg med øyne som jakter på en hjerne som hun tydeligvis mener at glimrer med sitt blonde fravær.
-Eh, nei…
-Men du MÅ ha hørt om han! Han er fra ditt land, fra Bergen, og han gjorde enorme medisinske fremskritt innenfor spedalskhet!
Men sorry, jeg har ikke hørt om Dr. Hansen, og tyr til Google så snart guiden snur ryggen til.
Der finner jeg ut at Gerhard Henrik Armaur Hansen var den første som oppdaget leprabasillen i et mikroskop i 1873 (Takk Google!). Dermed avkreftet han det mange trodde: at spedalskhet var arvelig. Han bidro også til utviklingen av mikrobiologi som fag.
Men kunnskapen min kommer altfor sent. Guiden har ikke sans for Google, og har for lengst avfeid meg som ignorant turist. Men det er ikke bare jeg som utsettes for den greske guidens vrede. Hun er enda mer irritert på Victoria Hislop.
Irritert guide
-Jeg fortalte henne om Spinalongas sjebner, og hun har ikke engang takket meg i boka. Dessuten har hun ikke gitt noe tilbake til Kreta, til tross for at hun har tjent seg rik på oss.
Bitterheten kunne ha flerret himmelen, og sannelig faller det ikke et par regndråper like etter. I juni. Ganske utrolig. Etter å selv ha følt guidens vrede, vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke om Victoria Hislop. Jeg får lyst til å si til guiden at ‘du kunne jo ha skrevet boka selv’, men velger å bite det i meg. Her gjelder det å være overbærende, og heller koble seg opp på stedets sjel. For Spinalonga handler om å se bakover i tid for å suge inn inntrykkene.
Et liv i isolasjon
Fra 1903 ble de spedalske sendt hit fra moderøya Kreta, og levde sine liv i isolasjon. Før Spinalonga ble opprettet som leprakoloni, søkte de spedalske seg til grotter langt fra beboelse, mens de på Spinalonga levde i verdige forhold med medisinsk oppfølging, skole, kirke, butikker og sosial trygd. I løpet av 54 år ble 730 syke mennesker fraktet dit i båter. 36 personer ble født på øya. Du kan fortsatt besøke kapellet og se de gamle strukturene av skolen, husene og kirken. Det er et besøk som gir ferien det lille ekstra, og selv om jeg vet at jeg kommer til å glemme Dr. Armaur Hansen like fort som jeg googlet ham, så føler jeg meg bittelittegrann klokere når vi setter oss på båten derfra.
Fakta Spinalonga
Leprakolonien på Spinalonga var operativ fra 1903 – 1957. Flere av bygningene består den dag i dag, og det lønner seg å gå rundt med en guide (håper du er heldigere enn meg med guidevalget).
Pris: 8 euro for tur/retur båtreise fra Plaka Marina, og 2 euro inngang på Spinalonga.